Spørsmål og svar

En naturfarevurdering er en faglig vurdering av om et planlagt tiltak kan være utsatt for skred, flom, erosjon eller annen naturfare, basert på terrenganalyse, offentlige kartdata og eventuelt befaring.

Privatpersoner, hytteeiere, arkitekter, ansvarlige søkere, eiendomsutviklere og kommuner som planlegger tiltak i eller nær aktsomhetsområder for naturfare.

Omfanget varierer med tiltak og terreng. Enkle vurderinger basert på eksisterende kartdata kan gå raskt, mens saker som krever befaring eller mer omfattende analyse tar noe lengre tid.

Ja, vi tar oppdrag i hele landet. Enkelte oppdrag krever befaring, noe som kan påvirke fremdrift avhengig av lokasjon.

Rapporten kan brukes som faglig dokumentasjon i byggesak, men endelig behandling og godkjenning gjøres alltid av kommunen.

Prisen avhenger av omfang, terreng og om befaring er nødvendig. Ta kontakt med informasjon om prosjektet for en konkret avklaring.

Ja. Send inn informasjon om eiendommen og tiltaket via kontaktskjemaet, så gir vi en vurdering av omfang og pris før oppstart.

Kommunens brev eller krav, kartutsnitt, adresse eller gnr/bnr, og en kort beskrivelse av tiltaket. Jo mer informasjon du deler, jo raskere kan vi vurdere hva som trengs.

Ja, vi kan vurdere saken på nytt og se om supplerende dokumentasjon eller en mer detaljert vurdering kan avklare forholdet.

En faglig vurdering av om et planlagt tiltak kan være utsatt for skred — steinsprang, jordskred, snøskred, flomskred eller sørpeskred — basert på terrenganalyse, aktsomhetskart og eventuelt befaring.

Aktsomhetskartet fra NVE angir på regionalt nivå hvor det kan være fare for skred eller flom. Faresonekart er mer detaljerte og angir konkrete soner med angitt faregrad, men finnes ikke for alle områder.

Ja, det kan være mulig. Et aktsomhetsområde betyr at fare ikke er utelukket, ikke at bygging er forbudt. En faglig vurdering kan dokumentere at sikkerhetskravet er oppfylt.

TEK17 §7-3 deler byggverk i tre sikkerhetsklasser for skred: S1 (maks 1/100 årlig sannsynlighet, f.eks. garasjer og uthus), S2 (maks 1/1000, f.eks. boliger, hytter, næringsbygg) og S3 (maks 1/5000, f.eks. sykehus, skoler, kritisk infrastruktur). Valg av sikkerhetsklasse avhenger av tiltakets funksjon og konsekvensene av en eventuell hendelse, og må vurderes konkret for hvert tiltak.

For boliger og hytter (sikkerhetsklasse S2) kreves det at sannsynligheten for et skred som kan medføre skade er lavere enn 1/1000 per år.

Ikke alltid. Mange saker kan avklares gjennom kart- og datagjennomgang alene, men befaring kan være nødvendig avhengig av terreng, tiltak og kommunens krav.

Steinsprang er løsrevne steinblokker som faller eller spretter ned en skråning. Vurderingen ser på terrengets helning, bergforhold og observerbare spor etter tidligere hendelser.

En vurdering av om løsmasser i skråningen kan rase ut som følge av vannmetning eller andre forhold, basert på terrenghelning, løsmassetype og dreneringsforhold.

En faglig vurdering av om et tiltak er tilstrekkelig sikret mot flom fra bekk, elv eller vassdrag, i henhold til TEK17 §7-2.

Klimapåslag er et tillegg til beregnet flomvannføring som tar høyde for fremtidige klimaendringer. NVE anbefaler bestemte påslagsfaktorer per region i Norge.

Ja. Selv en liten bekk kan utgjøre en risiko ved kraftig nedbør. Størrelsen på nedbørfeltet er avgjørende for dimensjoneringen, ikke bekkens normale vannføring.

TEK17 §7-2 deler byggverk i flom-sikkerhetsklasser: F1 (garasjer/uthus, 20-årsflom), F2 (boliger, hytter, næringsbygg, 200-årsflom) og F3 (sykehus, skoler, kritisk infrastruktur, 1000-årsflom). Aktuelt klimapåslag vurderes etter gjeldende veiledning og prosjektets forutsetninger.

For boliger og hytter (F2) kreves normalt at tiltaket er sikret mot minst 200-årsflom pluss klimapåslag.

Nedbørfeltets størrelse og avrenning, vassdragets kapasitet, flomveier, erosjon, kapasitet på stikkrenner og kulverter, samt aktsomhets- og faresonekart.

Flomfarevurdering vurderer flomfare for en enkelt tomt eller et konkret tiltak. Flomutredning ser på flomforhold for et større område, typisk i forbindelse med en reguleringsplan.

LOD innebærer at overvann håndteres lokalt på egen eiendom, for eksempel gjennom infiltrasjon eller fordrøyning, i stedet for å ledes direkte til offentlig nett.

Mange kommuner krever en enkel overvannsplan også for eneboliger, særlig ved økt andel tette flater. Praksis varierer mellom kommuner.

Ingeniørgeologi er fagfeltet som vurderer bergforhold, fjellskjæringer, steinsprangfare og sikringsbehov ved tiltak i eller nær berg.

En analyse av terreng ved hjelp av digitale høydedata (DTM/LiDAR), som helningskart og flow accumulation, som grunnlag for naturfarevurderinger.

En GIS-analyse som beregner hvor mye overflatevann som samles langs ulike punkter i terrenget, og som brukes til å identifisere naturlige flomveier og dreneringslinjer.

Vi bruker offentlig tilgjengelige data som Kartverkets høydedata (DTM/LiDAR), NVEs aktsomhets- og faresonekart, NGUs løsmassekart og ortofoto.

Plan- og bygningsloven §4-3 krever at planer med vesentlig virkning for samfunnssikkerhet skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse.

ROS-analysen vurderer risiko og sårbarhet bredt på plannivå, mens en skredfarevurdering er en fagspesifikk vurdering som ofte brukes som grunnlag inn i ROS-analysen.

Vanligvis tidlig, som del av planprogrammet, slik at resultatene kan legges til grunn for arealbruk og eventuell ROS-analyse.

Befaring er nødvendig der lokale forhold — skredspor, erosjon, dreneringslinjer eller terrengdetaljer — ikke kan avklares fullt ut fra kartdata alene.

Feltfoto med GPS-posisjon, GNSS-innmåling, og observasjoner av terreng, vannveier og eventuelle spor etter naturfare.

Vi angir prinsippdimensjoner og anbefalte løsninger basert på avrenning og terrengforhold. Detaljprosjektering gjøres av rette fagmiljø ved behov.

TEK17 er byggteknisk forskrift, som blant annet i kapittel 7 stiller krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som skred og flom.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er nasjonal fagmyndighet for flom- og skredfare, og utarbeider aktsomhetskart, faresonekart og veiledere som ligger til grunn for faglige vurderinger.

Q200 er en vannføring med statistisk gjentaksintervall på 200 år (også kalt 200-årsflom), altså en flom med om lag 0,5 % sannsynlighet for å inntreffe et gitt år.

Nei, vi leverer en uavhengig, fagkyndig vurdering. Endelig avgjørelse om byggesaken tas alltid av kommunen.

Fyll ut kontaktskjemaet med informasjon om eiendommen og tiltaket, så tar vi kontakt for å avklare omfang og fremdrift.

Ja, du kan legge ved kommunens brev, kartutsnitt eller annen relevant dokumentasjon direkte i skjemaet.

Vi svarer normalt raskt per e-post med en vurdering av hva prosjektet ditt trenger og en videre plan.