Hva inneholder en skredrapport?

En skredrapport er det skriftlige dokumentet som leveres etter en skredfarevurdering eller skredutredning. Rapporten dokumenterer oppdraget, terrenget, relevante skredtyper, sikkerhetsklasse, usikkerhet og konklusjon for det konkrete tiltaket eller planområdet.

Det er nyttig å skille mellom arbeidet og dokumentet: skredfarevurdering og skredutredning er selve det faglige arbeidet, mens skredrapporten er det som leveres når arbeidet er ferdig. Innholdet varierer med oppdraget — en rapport for en enkelttomt ser sjelden helt lik ut som en rapport for et større planområde, og ikke alle rapporter inneholder alle metoder, skredtyper eller vedlegg som er mulige. Denne artikkelen går gjennom hva som typisk inngår, og hvorfor.

Kort forklart

Se skredfarevurdering eller skredutredning? for forskjellen mellom disse to arbeidsformene. Denne artikkelen handler om selve rapportdokumentet.

Oppdrag og avgrensning

Rapporten innledes normalt med hva som faktisk er vurdert: hvilken eiendom eller hvilket planområde saken gjelder, hva slags prosjekt eller tiltak det er snakk om, og formålet med vurderingen — for eksempel byggesøknad eller reguleringsplan. Avgrensningen er like viktig som selve innholdet: den forteller leseren hva rapporten faktisk svarer på, og hva som eventuelt faller utenfor oppdraget.

Eiendom eller planområde

For at rapporten skal kunne knyttes til riktig sak, identifiseres normalt adresse og gnr./bnr., samt et kartutsnitt som viser hvor eiendommen eller planområdet ligger. Der det er relevant, beskrives også det planlagte tiltaket og eventuell reguleringsplangrense, slik at det er tydelig hva vurderingen omfatter.

Datagrunnlag

Rapporten oppgir normalt hvilke kilder vurderingen bygger på. Typiske eksempler er:

• Terreng- og høydedata
• NVEs kartverktøy og veiledning
• Løsmasse- og berggrunnskart der det er relevant
• Flybilder
• Historisk informasjon om tidligere hendelser
• Informasjon fra kommunen
• Feltobservasjoner, der befaring er gjennomført

Ikke alle kilder er relevante i alle saker — hvilket grunnlag som faktisk brukes, avhenger av hva som er tilgjengelig og hva saken krever.

Terreng og skredtyper

Rapporten beskriver terrenget og vurderer hvilke skredtyper som er relevante for akkurat dette stedet, blant annet:

• Snøskred
• Jordskred
• Flomskred
• Steinsprang
• Skred i bratt terreng for øvrig

Ikke alle rapporter vurderer alle disse typene. Hvilke som er relevante, avgjøres av terrenget og prosjektet — en rapport for en flat tomt uten bratt terreng i nærheten vil for eksempel ikke ha grunn til å gå i dybden på steinsprang.

Befaring

I mange saker gjennomføres en befaring, der terrenghelning, løsmasser, bergforhold, vegetasjon, drenering og eventuelle spor etter tidligere hendelser observeres direkte. I andre saker kan tilgjengelig datagrunnlag være tilstrekkelig til å avklare spørsmålet uten befaring. Det finnes ikke noe generelt krav om at enhver vurdering må inkludere befaring — det avhenger av hva som allerede er kjent om stedet og hva saken krever.

Sikkerhetsklasse og TEK17 § 7-3

TEK17 § 7-3 deler byggverk inn i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3, avhengig av konsekvensen dersom skred inntreffer. Klassen definerer kravet til nominell årlig sannsynlighet. Rapporten fastsetter hvilken sikkerhetsklasse tiltaket faller i, og vurderer om det aktuelle prosjektet tilfredsstiller kravet for den klassen. Kommunen tar den endelige avgjørelsen i byggesaken. Se full oversikt over sikkerhetsklassene S1–S3 og F1–F3 for detaljene bak hver klasse.

Kart og faresoner

De fleste rapporter inneholder kartmateriale som viser eiendommens eller tiltakets plassering, terrenget, og — der det er relevant — løsneområder, utløpsområder og faresoner. Kartene oppgir normalt kilde og målestokk.

Det er et viktig skille mellom et aktsomhetskart, et faresonekart og den prosjektspesifikke vurderingen i rapporten. Et aktsomhetskart viser hvor skred i prinsippet kan forekomme, basert på overordnede terrengmodeller for hele landet. Et faresonekart er mer detaljert kartlegging av et avgrenset område. Rapportens egen vurdering er knyttet spesifikt til det aktuelle tiltaket. Se forskjellen mellom aktsomhetskart og faresonekart for mer om dette skillet.

Usikkerhet og begrensninger

En faglig forsvarlig rapport beskriver også usikkerheten i grunnlaget og begrensningene i metoden. Datagrunnlaget kan ha varierende oppløsning og alder, terreng, vegetasjon og drenering kan endre seg over tid, og vurderingen er avgrenset til det oppdraget faktisk omfatter. Derfor bør tallfestede resultater — som sannsynlighet eller avstand til faresone — ikke presenteres som mer eksakte enn det datagrunnlaget og metoden faktisk gir grunnlag for.

Konklusjon for tiltaket

Konklusjonen knytter funnene direkte til det konkrete tiltaket: hva vurderingen betyr for prosjektet, om sikkerhetskravet i den fastsatte sikkerhetsklassen anses oppfylt, og eventuelle forutsetninger eller begrensninger konklusjonen bygger på. Der forholdene tilsier det, kan rapporten også peke på behov for videre arbeid. Konklusjonen er en faglig vurdering — ikke en garanti, og ikke det samme som kommunens vedtak i saken.

Anbefalte tiltak

Der vurderingen avdekker forhold som bør følges opp, kan rapporten inneholde anbefalinger, for eksempel:

• Justert plassering av tiltaket
• Endret utforming eller konstruksjon
• Sikringstiltak mot skred
• Terreng- eller drenstiltak
• Behov for videre undersøkelse

Anbefalinger gis kun der det er faglig relevant, og innholdet avhenger av hvilken skredtype og hvilket prosjekt saken faktisk gjelder. Ikke alle rapporter munner ut i anbefalte tiltak.

Typisk rapportstruktur

Tabellen under viser en typisk struktur. Ikke alle rapporter inneholder alle delene, og rekkefølgen kan variere mellom rådgivere.

Dette bør være tydelig i en skredrapport

Eksempel på innholdsfortegnelse

Eksempelet under er generisk og oppdiktet for å illustrere en mulig struktur. Det beskriver ikke en konkret, levert Skredgrunn-rapport.

Rolle i byggesak og reguleringsplan

Skredrapporten kan sendes inn som faglig dokumentasjon i en byggesøknad eller planprosess, men rapporten avgjør ikke saken selv — det gjør kommunen. Kommunen kan be om utdypende svar på deler av vurderingen, og dersom tiltaket endres vesentlig etter at rapporten er levert, kan det være behov for en fornyet vurdering. Se TEK17 og naturfare i byggesak og kan jeg bygge i et aktsomhetsområde? for mer om hvordan dokumentasjonen brukes i saksbehandlingen.

Dette bør du sende oss

For å avklare omfanget av oppdraget og hva rapporten bør inneholde, er det nyttig om du sender:

• Adresse
• Gnr./bnr.
• Beskrivelse av tiltaket
• Tegninger eller situasjonsplan, hvis tilgjengelig
• Eventuelt brev fra kommunen
• Tidligere rapporter, hvis noen finnes
• Kjent historikk om hendelser på stedet

Relatert fagstoff