Skredfarevurdering eller skredutredning?

Skredfarevurdering, skredutredning og skredrapport brukes ofte om hverandre. Kort fortalt: en skredfarevurdering gjelder normalt én tomt eller ett konkret tiltak, en skredutredning et større planområde, og skredrapporten er dokumentet du får i begge tilfeller.

Begrepene brukes ikke alltid likt av alle kommuner eller rådgivere, og det finnes ingen enkelt, lovfestet definisjon som skiller dem presist. TEK17 stiller krav til sikkerhetsklasse og dokumentasjon av naturfare — ikke til hvilket ord som brukes om oppdraget. Det er derfor det konkrete innholdet i saken, ikke betegnelsen alene, som avgjør hva som faktisk kreves.

Kort forklart

Tabellen under oppsummerer den vanligste bruken av begrepene. Praksis kan variere noe fra sak til sak.

Hva er en skredfarevurdering?

En skredfarevurdering gjelder normalt én eiendom eller ett konkret tiltak — for eksempel en bolig, hytte eller adkomstveg — og brukes oftest som dokumentasjon i en byggesøknad. Vurderingen er avgrenset til det aktuelle prosjektets omfang og terreng. Hvilke skredtyper som er relevante — snøskred, jord- og flomskred eller steinsprang — avhenger av terrenget på stedet, og ikke alle typer er nødvendigvis aktuelle for enhver tomt.

Hva er en skredutredning?

En skredutredning brukes gjerne når vurderingen gjelder et større areal, for eksempel i forbindelse med en reguleringsplan eller annen arealplanlegging. Den ser på terreng og arealbruk i en bredere sammenheng enn for én enkelttomt, siden flere eiendommer eller et helt planområde kan være berørt. En skredutredning er likevel ikke automatisk mer detaljert i alle deler enn en skredfarevurdering — omfanget av hver enkelt del avhenger fortsatt av hva det konkrete arealet og planen faktisk krever svar på.

Hva er en skredrapport?

Skredrapporten er selve dokumentet som leveres etter arbeidet — ikke en egen faglig metode ved siden av skredfarevurdering og skredutredning. Både en skredfarevurdering og en skredutredning munner som regel ut i en skredrapport, tilpasset formålet: byggesøknad for et konkret tiltak, eller planprosess for et større areal. Se vår tjeneste for skredfarevurdering for mer om hvordan en slik rapport bestilles og leveres.

Byggesak eller reguleringsplan?

Nivået på dokumentasjonen henger sammen med hvilken type sak det gjelder. Kommunen avgjør uansett hvilket omfang som kreves i den enkelte sak.

I begge tilfeller er det kommunen som til syvende og sist bestemmer hvilken dokumentasjon som kreves for at saken kan behandles.

Eksempler

Eksemplene under er generiske og oppdiktet for å illustrere forskjellen mellom begrepene. De beskriver ikke konkrete Skredgrunn-prosjekter.

Slik velger du riktig omfang

Vanlige misforståelser

• «En skredutredning er alltid mer detaljert enn en skredfarevurdering.» Ikke nødvendigvis — omfanget avhenger av hva den konkrete saken krever, ikke av hvilket ord som brukes.
• «Skredrapporten er det samme som selve vurderingen.» Rapporten er dokumentet som leveres etter arbeidet, ikke en egen faglig metode.
• «Alle aktsomhetsområder krever samme omfang av vurdering.» Et aktsomhetsområde viser at skred i prinsippet kan forekomme — ikke at det er reell fare på en bestemt tomt, og heller ikke hvor omfattende den videre vurderingen må være. Se forskjellen på aktsomhetskart og faresonekart.
• «Ett av begrepene har én lovfestet definisjon.» TEK17 stiller krav til sikkerhetsklasse og dokumentasjon av naturfare — ikke til hvilket ord som brukes om oppdraget. Praksis kan derfor variere noe mellom kommuner og rådgivere.

Relatert fagstoff